Det er mange som får sin absolutt velfortjente applaus om dagen – alle de som vi opplever at står i førstelinjen innenfor flere yrker/sektorer i Norge. Nå som stormen begynner å roe seg ned, synes jeg det er på tide å også gi oss selv en skikkelig applaus!

 Hverdagen snudde fort. Veldig fort. Våre omsorgsboliger gikk fra å være åpne, frie og lette til det totalt motsatte over natten. Ingen besøk, ingen fellesmåltider, ei heller kino, bowling eller ukentlig turer til Sverige. Ansvarsgruppemøter digitalt, påtvunget hjemmekontor og total fravær av klemmer gjorde at vi måtte endre, ikke bare rutinene, men også måten vi jobbet på. Vi hørte på rådene og retningslinjene fra myndighetene, samtidig som huskereglen-  Vi skal ikke ta på hverandre, men ta vare på hverandre- ble innført blant alle ansatte og beboere. 

Vi har greid oss bra. Ingen smittete så langt, verken beboere eller ansatte. Vi har oppgradert boligen med utekjøkken (snart ferdig), bygd et hobbyrom med symaskiner som produserer smittevernsutstyr og oppgradert treningstilbudet på treningsrommet. Det har vært ekstra fokus på god mat og beboerne har blitt servert på rommet med et smil, samtidig påminnet om at slik service bare er midlertidig til pandemien er under kontroll. Ansatte har hatt det gøy og vi har tilrettelagt for at denne tiden foreløpig har vært så bra som denne kan bli. Vi omstilte oss på kort tid og det ble etterhvert faktisk veldig gøy, meningsfullt og hyggelig. Det fortjener vi applaus for!

Vi greier å stå i denne situasjonen lenge om det er behov, men vi gleder oss også til hverdagen kommer med normal aktivitet, felles måltider (ikke bare ute) og ikke minst til klemmene vi skal gi hverandre.